Klosterenga økologiboliger

Klosterenga borettslag består av 35 leiligheter. 10 toroms, 10 treroms og 15 fireromsleiligheter.

Planmodell KlosterengaI inngangen til det 21. århundre har det skjedd en revolusjon på boligfronten i Oslo. Både USBL og OBOS har brukt 1999 til å oppføre borettslag med økologisk profil i (miljø)bydelen Gamle Oslo. Mest gjennomført og først ute var USBL som per mars 2000 har sluttført byggeprosessen for Klosterenga økologiboliger i Gamlebyen. I en stille sidegate til bussgata Schweigaards gate, troner nå en ferdigbygd 6-etasjers bygning med 35 leiligheter organisert i et økologisk borettslag. Boligene var planlagt innflyttingsklare på tampen av 1999, men det var først i begynnelsen av mars de spente beboere begynte å flytte inn, oppgang for oppgang.

Ettertraktede boliger

Fulløkologiske boliger midt i Oslo sentrum er ikke hverdagskost, derfor er stor interesse rundt dem. Nylig omsatte leiligheter (mai 2003) har gått for 26–30 000 kroner per kvadrat. Mest populært har to- og treromsleilighetene vært, med de høyeste kvadratmeterprisene.

Energigjenvinning

Plantegning Klosterenga

Prosjektet inneholder en rekke tiltak som er energibesparende. I tillegg til riktigere ressursbruk, vil dette også gi vesentlig lavere energikostnader. Prosjektet vil få vannbåren golvvarme som oppvarmingssystem. Dette gir både en framtidsrettet, miljøvennlig og behagelig varme, samtidig som det er et viktig bidrag til et godt inneklima. Vannbåren golvvarme er av mange beskrevet som framtidas boligoppvarming. Ved å spre varmen over hele golvflata blir den jevnere fordelt i rommet og derfor mer effektiv og komfortabel. Det vannbårne oppvarmingssystemet kan reguleres i ulike temperatursoner inne i leiligheten. Styringsenheten registrerer også den enkelte leilighets vannforbruk til oppvarming.

Sentralt i energitiltakene er en 270 kvadratmeter solfanger på taket for romoppvarming og varmtvann, samt bruk av varmepumpe som gjenvinner varmen fra ventilasjonslufta. Det er tidsbrytere på fellesbelysning, vannbesparende installasjoner og utstyr.

Inneklima

Klosterengaprosjektet bygges i hovedsak med naturlige materialer, enkle konstruksjoner og få materialtyper med minimalt behov for overflatebehandling. Dette bidrar til vesentlig bedre inneklima. Ved at etterbehandlingen og overflatebehandlingen på byggeplassen reduseres, fjernes mange kilder til forurensning av inneluften og negativ påvirkning av innemiljøet. Rutiner for reinhold av byggeplassen ble utarbeidet for å sikre et reint bygg etter ferdigstilling.

Avfallshåndtering

Det legges til rette for kompostering av både mat og hageavfall i eget veksthus med rom for kildesortering. Komposten kan brukes i parsellhagene. Inne i hver leilighet blir det lagt til rette for utvidet kildesortering.

Vegetasjonsbruk

Vegetasjonen vil spille en stor rolle i uteanlegget. Anlegget skal framtre som en frodig park. Det er lagt vekt på bruk av mange ulike arter av planter som tiltrekker fugler og insekter (biologisk mangfold). I og ved dammen , vannrenna, vanntrappa og bekkeløpet blir det plantet mange fuktighetskrevende arter. I ytterkanten av den sentrale parken er det plantet noen store og små trær. Under disse, særlig i «skogen», er det plantet stauder. Klatreplanter brukes på husets fasader av estetiske grunner så vel som for at de skal fungere som klimaregulatorer på husveggene.

Pilotprosjekt innen økologisk boligbygging i by

Klosterenga skjematisk

Prosjektet er med i en rekke forskningsprogrammer, blant annet i EU-regi vedrørende energi. Bidragsytere fra Norge på forskjellige økologitiltak er Husbanken, Norges Forskningsråd, Oslo Energi ENØK, Miljøbyen Gamle Oslo, SFT, NVE, Jordforsk på Ås, Det Norske Hageselskap og Oslo kommune.
Det foretas løpende rapportering og evaluering av økologitiltakene med målinger. Beboerne skal også delta i dette etter innflytting med måling av blant annet energiforbruk.

Smått om mangt

  • Klosterenga økologiboliger er per mars 2000 innflyttingsklare og tatt i bruk.
  • Den røde teglsteinen man ser på utsida er også en del av innerveggen der dette også er en del av konstruksjonen, det vil si på soverom og kjøkken. Bygningskonstruksjonen er såkalt bærende teglstein, og dette vil gi pustende yttervegg som bidrar til godt inneklima og riktig luftfuktighet.
  • Enkelte av leilighetene har en type klosett som innebærer en kvalitetsforbedring i forhold til vanlig golvfast klosett som ble presentert som standard fra USBL sin side. Den er valgt for å gi bedre plass på badet og kloster ca. kr 2000 mer enn tradisjonelt golvfast toalett. En kostnadsfri tilleggskvalitet.
  • Takhøyden er som andre nye bygg i dag 2, 20-2,40 meter. Kjøkkenet får en nedhvelving som ikke er gjort rede for på forhånd. Dette for at man skal kunne få plass til svære rørsystemer skjult i taket.
  • Nabobygget Justiskroken I ligger i en avstand på ca. 8 meter fra Klosterenga.
  • Prosjektet i Klosterenga-parken, rett bak Klosterenga økologiboliger, er et spennende prosjekt i granitt og vann som blir en liten mini-Vigelandspark til 40 millioner kroner. Svære steiner er importert fra Kina, og fire kinesiske steinarbeidere er importert for å ferdiggjøre parken. Denne delen vil inneholde et stort vannspeil, en stor plass og kvalitetsstein utført av de beste steinarbeiderne som kan oppdrives. Seinere vil man supplere med å sette ut skulpturer av samtidskunstnere i andre deler av parken.

Renta og husleiejustering

Renta i Husbanken fastsettes 3 måneder før iverksettelse. Det er nå vedtatt flytende rente for 1.kvart år 2000 på 6,3 %. Husleia er hittil budsjettert med 5,0 % rente. Husbankrenta er på vei ned idet den følger markedsrenta med 6 mnds etterslep. Med innflyttinga i mars tok man utgangspunkt i renta fra 2. kvartal. Den fastsettes primo januar 2000, men antas å gå ned 0,2-0,5 %. Budsjettert husleie vil dermed være noe lavere enn den reelle husleia.